Vi eies av lokale kommuner, Rogaland Fylkeskommune, Rogaland Ressurssenter, Equinor, Haugaland Kraft og forskningssenteret NORCE.

Fordeling:

• Rogaland Fylkeskommune – 27%
• Equinor – 27%
• Stavanger kommune – 11,2%
• Karmøy kommune – 10,7%
• Haugaland Kraft – 9,9%
• Haugesund kommune – 6,2 %
• Norce – 3,9%
• Tysvær kommune – 1,7%
• Utsira kommune – 1,2%
• Rogaland Ressurssenter – 1,1%

METCentre navnet vi bruker til vanlig når vi omtaler Marin Energi Testsenter og er også det vi er kjent som internasjonalt. 

Det er et stort behov for utvikling av ny teknologi for å kunne redusere kostnadene knyttet til flytende havvind.

Dette gjør at det er stor etterspørsel etter testplasser for flytende vindturbiner, og norske bedrifter har en unik mulighet til å være i inngrep med de teknologier som utvikles – enten det er i Norge eller i andre land.

Det er vanskelig å sette et eksakt tall på hvor mange lokale arbeidsplasser som skapes på grunn av aktivitet ved METCentre.

Det vi derimot kan si er at aktivitet ved METCentre fører til oppdrag for lokale bedrifter. Da TetraSpar Demonstrator ble installert ved testsenteret var mer enn 30 lokale bedrifter innvolvert.

Det er startet en prosess på å se på ulike tiltak for å ivareta sikkerheten både for fiskeri og skipsfart, og for å redusere faren for mulige hendelser og miljøkonsekvenser som følge av dette. I denne forbindelse er det blant annet opprettet en varslings- og beredskapsplan og eget vaktnummer som er bemannet døgnet rundt. 

Aktører som bygger ut testsenteret, eller tester vindturbiner, vil ha egne beredskapsplaner for sine operasjoner.

METCentre har også inngått avtale med Kongsberg Norcontrol om å levere sikkerhetssystem for havvind og skipstrafikk for METCentres testområde vest av Karmøy. Kongsberg Norcontrol er en ledende leverandør av optimaliserte overvåkningsløsninger for fartøy-trafikktjenester, offshore energi og maritim sikkerhet. Deres løsninger bidrar til en bedre situasjonsforståelse, situasjonsstyring og beslutningsledelse, og sikrer sikkerhet og effektivitet i det maritime området.

Vi vil så langt det er mulig søke å oppnå minnelige avtaler med berørte grunneiere og andre rettighetshavere. Ekspropriasjon og forhåndstiltredelse er med andre ord kun aktuelt dersom vi ikke klarer dette. 

Så langt vi kan se nå, vil ekspropriasjon fortrinnsvis være midlertidig og gjelde rettigheter til bruk av veier, ferdsel og transport over berørte eiendommer, fremføring av nødvendige anlegg og infrastruktur, etablering av riggområder, mellomlagring og deponering.  

VI har valgt å presentere to ulike planer siden disse har ulike kvaliteter og påvirker området på ulike måter.

I dialog med fiskeriinteresser har vi fått tilbakemelding på at alternativ 1 er foretrukket fra deres side. Dette er et innspill som gir stor tyngde inn i prosessen og vi vurderer dermed alternativ 1 som mest aktuelt.

Vi søker om utvidelse av testområdet for flytende energiproduksjon. De neste 5-10 årene vil det være mest aktuelt å teste ut flytende havvind, men vi ser at både flytende solenergiproduksjon og bølgekraft vil være aktuelle teknologier å teste ut i området.

I praksis betyr dette at vi søker om å få utvide fra 3 til 7 testplasser, og nettilknyting i form av en underjsøisk kabel inn til Røyrvika og videre i bakken frem til Skudenes Transformatorstasjon.

I og med at det allerede er tildelt konsesjoner for testing utenfor Karmøy mener vi at en utvidelse av dette vil være mindre inngripende enn å etablere enda et område for testing.

Tidsaspektet er også et element i denne beslutningen. En etablering utenfor Utsira vil ikke kunne være på plass før tidligst om 4 – 5 år og man vil da være for sent ute med tanke på testing av teknolog for flytende havvind. 

Nei, det vi søker om er en utvidelse fra 3 til 7 testplasser utenfor sør-vest Karmøy. Den nordligste plassen ligger ca 12km rett vest for Hemnes, den sørligste ca 7 km rett vest for Syre.

Avstand til land (fra sør):

• Testplass 1:   7,0 km
• Testplass 2:  8,0 km
• Zefyros:       10,0 km
• TetraSpar:   10,5 km
• Testplass 5: 11,0 km
• Testplass 6: 11,5 km
• Testplass 7: 12,0 km

Hvordan luftfartshindre skal merkes fastsettes av Luftfartstilsynet og skal ivareta flysikkerheten. Vi har forståelse for at blinkende lys på toppen av vindturbiner kan virke fortyrrende, men det er altså eksterne krav som gjør dette nødvendig. 

Det er åpning i regelverket for å redusere antall lys i et vindkraftanlegg og vi ønsker å ha en dialog med Luftfartstilsynet på hvilke muligheter som finnes her.

Videre må det påpekes at det allerede er gitt konsesjon til tre turbiner, slik at tilleggsbelastningen (lysforurensningen) vil bli liten ved etablering av ytterligere fire turbiner. 

Eksempler på hvordan en lysmerking kan se ut finner du her: Visualisering av hinderlys – METCentre

Tiltrekkingseffekten var generelt sterkere i vindkraftanlegg på dypere vann og lenger fra kysten. Dette er viktig i et norsk perspektiv, hvor vindkraftanleggene planlegges lengre til havs enn eksisterende anlegg i Europa.Siden man ikke har noen norske havvindanlegg, finnes det heller ikke data på dette fra Norge. Påvirkningen på marint liv er derfor vurdert ut fra det man vet fra utenlandske studier. Dette støttes også av norske forskningsmiljøer.

Fysiske effekter av vindturbiner på fisk kan være både positive og negative. Negative effekter kan være at strukturene i seg selv virker avskrekkende på fisk, som f.eks. kan skremmes bort fra tradisjonelle vandringsruter og gytefelt. Positive effekter, i form av tiltrekning, vil henge sammen med tilkomst av ny struktur, som etter tid vil kunne utvikle seg til et slags kunstig rev.  Tiltrekkingseffekten på de studier som er gjort viser at det var generelt sterkere effekt i vindkraftanlegg på dypere vann og lenger fra kysten. 

For vindkraftanlegg i drift er det ikke entydige resultater om påvirkning av sel og nise. I noen områder tyder tilstedeværelse og antall sjøpattedyr på at vindmølleområdene ikke påvirker sjøpattedyr. I andre områder kan det se ut som om sjøpattedyr tiltrekkes vindmøllene. Det kan tyde på at installasjonene fungerer som kunstige rev med økt biologisk produksjon. 

Støy i driftsfasen har ikke blitt antatt å gi nevneverdige effekter fordi lyden antageligvis ikke er på et mye høyere nivå enn skipsstøy. For marine pattedyr har lydnivået blitt sett på som ufarlig, fordi risikoen for at de oppholder seg lengre enn 24 timer innenfor rekkevidden av der hvor lydnivået kunne føre til hørselsskader er lav.

METCentre har inngått et samarbeid med selskapet Spoor, som utvikler en automatisert løsning basert på kamera og kunstig intelligens (AI). Dette systemet ble satt i drift i juni 2021, og det er registrert mye data om fugleaktivitet i området. Man forventer at denne undersøkelsen også vil gi mye ny informasjon om trekkintensitet, trekkhøyde, etc. gjennom døgnet og året, og vil bedre kunnskapsgrunnlaget i betydelig grad, også i forhold til manuelle tellinger som vanskeliggjøres på grunn av stor avstand til land og værforhold.

Erfaringene når det gjelder vindturbiners påvirkning på fugl er hovedsakelig basert på utenlandske undersøkelser, og da vesentlig danske, nederlandske, britiske og amerikanske studier. Når det gjelder norske forhold er nesten all erfaring knyttet til dette temaet basert på omfattende studier på Smøla og Hitra i regi av NINA.

Det har vært gjennomført en rekke studier av sjøfuglers atferd og kollisjonsrisiko ifm. offshore vindkraftverk de siste 15-20 årene. De første studiene ble gjennomført i Danmark for ca. 15 år siden (Horns Rev i Nordsjøen og Nysted i Østersjøen), mens det de siste årene også har blitt gjennomført flere radarstudier bl.a. i Nederland og England.

Resultatene fra de to danske vindkraftverkene viste at 70-80 % av trekkende vannfugl/sjøfugl bøyde av i en avstand på 1,5 til 2 km fra vindturbinene og fløy utenom vindkraftverkene. Undersøkelser tilknyttet de tre forskningsturbinene i Nordsjøen har også gitt noen resultater mht. kollisjoner mellom vindturbiner og fugl og resultatene derfra kan tyde på at artsgrupper som sjøfugl, vannfugl og rovfugl, som hovedsakelig trekker på dagtid, i stor grad er i stand til å unngå turbinene ved at de unnviker områdene med vindturbiner eller flyr i de åpne passasjene mellom turbinene.

Det nærmeste viktige friluftsområdet på land ligger 6,7 km fra omsøkt anlegg. Dette tilsier at faktorer som støy, skyggekast og iskast er lite relevante problemstillinger ift. friluftsliv / rekreasjon på Karmøy og Utsira.

Informasjonen som gjelder kabeltrasé på land er oppsummert i avsnitt 7.1.  i konsesjonssøknaden.

Ta gjerne kontakt med Prosjektleder Mads Arild Vedøy, 41693370 dersom du ikke finner svar på det du lurer på her.

Informasjonsmøte for grunneiere eller andre hjemmelshavere er planlagt 7. februar kl 19 – 21.
Meld deg på her